Dag 1

Reisende:
Halfdan
Axel

Strekning:
Lindesnes – Spangereid – Lyngdal

Distanse/Stigning:
28 km
580 meter

Transport:
Sykkel

Kommentar:

Første etappe av prologen går utelukkende på det sørnorske grunnfjellsområdet, og berggrunnen består av gneis. Strøkretningen er hovedsakelig nord-sør, noe landskapet med nord-sørgående daler og fjorder tydelig bærer preg av.

Typisk for denne delen av landet er beskjedne mengder med løsmasser. Det skyldes en kombinasjon av det småkuperte terrenget og at den marine grense går ved ca. 50 meter. Konsekvensen er at jordbruksarealet er begrenset. Men inn i mellom heiene ligger idylliske plasser som Spangereid, Lyngdal og Kvinesdal hvis eksistens skyldes ansamlinger av elv- og breavsetninger samt morenemateriale.

Ved Lindesnes – Norges sørligste punkt – kommer Nordryggen opp av havet. Dette er også startpunktet for den nye Norge på langs-ruten. Oppgaven denne gang er å sykle det jeg kaller prologen: Veien fra Lindesnes via Lyngdal og Kvinesdal opp til Knaben. Derfra er det ikke langt til det «egentlige» fjellet, der vi kommer over tregrensen, og hvor DNTs nett av rødmerkede stier starter.

Dag 1 startet med 28 km. Det var alt vi rakk før sola stod veldig lavt, men vi fikk et godt innblikk i det sørlandske heilandskapet med til sammen 580 meter stigning over en ganske kort distanse.

Lindesnes
Lindesnes er i seg selv et flott geofunn. Fjellet består av migmatitt – eller skal vi si gneis – som utfolder seg i vakre former og farger.

Her kan du lese om gneis (Norges vanligste bergart) og migmatitt: «Grå – men langt fra kjedelig» (GEO 01/2015).

Lindesnes fyr

 

Foto: Halfdan Carstens
Lindesnes er Norges sørligste punkt, og rett under fyret ligger et besøkssenter der de som går Norge på langs kan skrive seg inn (Lindesnes-Nordkapp). Terrenget rundt fyret, med knudrete fjell, gjennomgående sprekker og sparsom vegetasjon, er typisk for skjærgården på Sørlandet.

 

Foto: Halfdan Carstens
Du trenger ikke være interessert i geologi for å sette pris på fargene og formene i denne steinen. Vi kan kalle den gneis – en omdannet bergart – men det riktige navnet er migmatitt (migma = blanding), dvs. en bergart som består av en eldre, omdannet del og en yngre, nydannet del. Den nydannete delen har uregelmessige årer og slirer og er dannet ved delvis oppsmelting av den opprinnelige bergarten (Norsk Geologisk Ordbok, 2013), i dette tilfelle gneis. De røde mineralene er feltspat.

Spangereidkanalen
Etter bare 11 km – med mye opp og ned i det sørlandske skjærgårdsterrenget – kommer vi til en flott bygd tuftet på løsmasser («marine strandavsetninger, ref. NGUs kvartærgeologiske kart).

Nå er vi med ett på historisk grunn, for ved Spangereid er det et smalt eid som det i jernalderen ble gravd en 200-250 meter lang kanal gjennom. Kanalen forbandt Lenefjorden i nord med havneområdet på Kjerkevågen. Kanalen kan ha blitt bygd for at båttrafikken kunne gå gjennom fjordsystemet – innenfor Lindesnes – og på den måten unngå en farlig havstrekning, men arkeologene spekulerer også i at kanalen har hatt militære formål.

Spangereidkanalen ble gjenåpnet i 2007. Den forbinder Lenefjorden i nord med Njervefjorden og havet i sør. Kanalen er nå 930 meter lang og gjør det mulig for småbåter å seile fra Sørlandet til Vestlandet uten å gå utenfor værharde Lindesnes.

Det er de geologiske forutsetningene som har gjort Spangereidkanalen mulig. Lenefjorden er nemlig demmet opp av en randmorene som ble avsatt da den store iskappen over landet smeltet tilbake og gjorde et opphold for ca. 13 000 år siden. Kanalen er altså gravd i løsmasser. Det hadde neppe vært mulig å grave den i hardt fjell. Det forteller at samfunnsutviklingen er nøye knyttet til geologien.

I Spangereid har det tidligere blitt tatt ut sand og grus fra morenemateriale (NGUs grusdatabase).

Geologisk naturarv, NGU: Spangereid

Spangereidkanalen (snl.no)

Spangereidkanalen (visitnorway.com)

Foto: Halfdan Carstens
Spangereidkanalen ble anlagt i jernalderen, og i 2007 ble den «gjenåpnet» for småbåter.

 

Foto: Halfdan Carstens
Spangereidkanalen er steinsatt med gneis. Berggrunnen i nærheten består av gneis, så det er naturlig å tro at bygningsmaterialet er kortreist.

Geofunn/Geologisk mangfold:

Lindesnes: Migmatitt
57°58’57.2″N 7°02’47.7″E
(Geofunn)

Spangereid: Eid,Randmorene
58°39’53.7″N 6°59’46.9″E
(GeofunnNGU database)